For meg symboliserer Roskva kunnskap- om enn kanskje litt annerledes enn den kunnskapen du finner andre steder.
Roskva - navnet er hentet fra norrøn mytologi. Der fortelles det at ungjenta Roskva er datteren til en fattig bonde. Broren heter Tjalve. Som straff fordi en av Tors bukker blir halt etter et ubetenksomt kveldsmåltid hjemme hos foreldrene hennes, blir de to barna tjenere hos tordenguden Tor. Roskva og Tjalve er dermed de eneste menneskene som vi vet at har bodd sammen med gudene.
Det finnes flere historier i den gamle gudelæren der vi hører om hvordan Tjalve har det hos gudene i Åsgård. Han er spesielt god til å løpe, og får bli med gudene på flere spennende ferder. Hvordan Roskva har det, sier mytene ingenting om. Vi må gjette. At hun lærer mangt og mye hos gudene som vi mennesker gjerne skulle visst, er kanskje ikke så usannsynlig ?
Jeg tror derfor at Roskva vokser opp til å bli en klok kvinne. Annerledes enn andre - men spennende. Slik også jeg ønsker å være. Derfor har jeg "adoptert" navnet Roskva som mitt eget vikingnavn. Når jeg forteller fra norrøn mytologi utkledd som viking, kaller jeg meg Roskva Rådkone.
Hvem skulle vel kunne fortelle bedre om guder, verden og livet enn henne?
Tor, tordenguden , var jotnenes ivrigste motstander, men det lyktes ham ikke alltid å seire over dem. En gang kjørte han av sted med bukkene sine, og Loke fulgte ham. De tok om kvelden inn hos en bonde. Her slaktet Tor begge bukkene, flådde dem og lot dem koke. Han innbød også bonden og hans kone, sønn og datter til å spise med seg, men bad dem om å kaste alle beina fra seg på bukkeskinnene. Det gjorde de også unntatt Tjalve, bondens sønn, som knekte et lårbein for å få margen. I otta stod Tor opp og kledde på seg, løftet Mjollne i været og vigde bukkeskinnene med den. Straks stod bukkene lys levende opp, men den ene var halt på bakbeinet. Nå kunne Tor skjønne at bonden eller hans husfolk ikke hadde fart varsomt med beina, og at lårbeinet var brukket. Han ble skrekkelig sint, trakk øyenbrynene sammen og holdt så fast om hammerskaftet at knokene ble hvite. Bonden bad om nåde for seg og alle sine, og bød i bot alt de eide. I bot tok han i mot bondens to barn, sønnen Tjalve og datteren Roskva, og de følger ham alltid siden.
( Fra "Norrøne Gude- og heltesagn" av P.A. Munch )
til toppen